Geomagnetiske stormer 2025 mot 2024: Definitive Kp-data
Sammenlign geomagnetiske stormer i 2024 og 2025 med definitive GFZ Kp-data, UTC-dager, tretimersintervaller, månedsforskjeller og metoder.
Kort fortalt
I den definitive planetære Kp-registreringen hadde 2025 flere overskridelser av terskelen Kp 5.0 eller høyere enn 2024: 62 UTC-dager med minst ett Kp-intervall på eller over 5.0, sammenlignet med 36 i 2024. Året hadde også 156 tretimersintervaller på eller over Kp 5.0, sammenlignet med 97 i 2024.
Resultatet for de høyeste verdiene peker motsatt vei. 2024 hadde seks UTC-dager og 13 tretimersintervaller på eller over Kp 8.0; 2025 hadde to dager og tre intervaller ved denne terskelen. Årsmaksimum var Kp 9.0 i 2024 og Kp 8.667 i 2025.
Dette er ulike målinger av en global indeks. De teller ikke separate stormer, nordlysvisninger, observasjonsnetter eller sannsynligheten for å se nordlys fra et bestemt sted. Samlet besvarer de likevel et nyttig og mer avgrenset spørsmål: 2025 hadde flere dager som passerte Kp 5.0-terskelen, mens 2024 hadde flere av de sjeldne intervallene med Kp 8.0 eller høyere.
Hva som ble telt
Kp er en planetær geomagnetisk indeks som rapporteres i åtte faste tretimersintervaller i UTC per dag. Den offisielle databeskrivelsen fra GFZ oppgir intervallene fra 00–03 til 21–24 UTC og registrerer Kp i tredeler, så verdier som 8.667 er gyldige verdier, ikke avrundingsfeil. Kildedataene her bruker den definitive GFZ-serien, ikke et direkte varsel eller en foreløpig visning. GFZs databeskrivelse dokumenterer både tidsintervallene og forskjellen mellom definitive data og nowcast-data.
For tydelighetens skyld bruker denne analysen to enkle terskler:
- Kp ≥5.0: et intervall eller en UTC-dag med minst én verdi på eller over 5.0.
- Kp ≥8.0: et intervall eller en UTC-dag med minst én verdi på eller over 8.0.
NOAA knytter heltallige Kp-verdier fra 5 til 9 til sin G1–G5-skala for geomagnetiske stormer. Denne artikkelen oppgir bevisst de numeriske tersklene i stedet for å klassifisere hvert opptalte intervall som en NOAA-hendelseskategori: dataene er tretimersobservasjoner, mens varighet og operasjonell klassifisering krever egne definisjoner. NOAAs referanse for K-indeksen påpeker også at sanntidsestimater kan avvike noe fra offisielle verdier, og at en global indeks kan overse en lokal forstyrrelse.
Sammenligningen i én tabell
| Definitivt UTC-mål | 2024 | 2025 | Forskjell, 2025 minus 2024 |
|---|---|---|---|
| Observerte tretimersintervaller | 2 928 | 2 920 | -8 (skuddår) |
| Dekning av forventede intervaller | 100.0% | 100.0% | 0 prosentpoeng |
| UTC-dager med daglig maksimum Kp ≥5.0 | 36 | 62 | +26 |
| Tretimersintervaller Kp ≥5.0 | 97 | 156 | +59 |
| UTC-dager med daglig maksimum Kp ≥8.0 | 6 | 2 | -4 |
| Tretimersintervaller Kp ≥8.0 | 13 | 3 | -10 |
| Årsmaksimum Kp | 9.0 | 8.667 | — |
Forskjellen som skyldes skuddåret, er forventet: Et helt skuddår har åtte flere tretimersintervaller enn et helt år som ikke er skuddår. Begge årene har full dekning, så terskeltallene kan sammenlignes direkte uten å anslå manglende perioder.
Hovedforskjellen ved Kp 5.0 er betydelig i absolutte tall: 2025 hadde 26 flere UTC-dager som oppfylte kriteriet, en økning på 72% fra de 36 dagene i 2024. Året hadde også 59 flere tretimersintervaller som oppfylte kriteriet. Disse målene henger sammen, men kan ikke brukes om hverandre. En dag kan ha ett eller flere intervaller som passerer terskelen; å telle begge deler gjør varighetsmønsteret synlig uten å finne på grenser for enkelthendelser.
Ved Kp 8.0 snur bildet. Registreringen for 2024 omfatter tre ganger så mange UTC-dager som oppfyller kriteriet og mer enn fire ganger så mange kvalifiserende intervaller som 2025. Årets maksimum på Kp 9.0 er toppen av Kp-skalaen. En opptelling av globale terskler alene avgjør ikke hva man kan se lokalt.
Når forskjellen oppsto
Kalendermønsteret forklarer forskjellen på +26 dager. Månedene der 2025 lå høyere enn 2024, bidro med 34 ekstra UTC-dager med Kp ≥5.0; mai og august reduserte dette tallet med åtte. Juni var det største enkeltbidraget, med ni kvalifiserende dager i 2025 mot to i 2024. Dette er en regnskapsmessig forklaring på årsforskjellen, ikke en forklaring på dens fysiske årsak.
| Måned | UTC-dager i 2024 med maksimum Kp ≥5.0 | 2025 | Forskjell |
|---|---|---|---|
| januar | 0 | 2 | +2 |
| februar | 0 | 4 | +4 |
| mars | 4 | 8 | +4 |
| april | 3 | 6 | +3 |
| mai | 8 | 4 | -4 |
| juni | 2 | 9 | +7 |
| juli | 2 | 2 | 0 |
| august | 6 | 2 | -4 |
| september | 3 | 7 | +4 |
| oktober | 5 | 7 | +2 |
| november | 2 | 6 | +4 |
| desember | 1 | 5 | +4 |
| Hele året | 36 | 62 | +26 |
Resultatet er ingen motsigelse. Ett år kan ha flere moderat forhøyede intervaller fordelt over flere dager, mens et annet har færre kvalifiserende dager, men en mer konsentrert hale med høye verdier. Derfor må man velge måleparameter før man trekker en konklusjon, ikke etterpå.
Hva dette sier om solsyklusen – og hva det ikke sier
NASA og NOAA kunngjorde i oktober 2024 at solsyklus 25 hadde nådd perioden med maksimum. Det er nyttig bakgrunnsinformasjon, men ingen årsaksforklaring på årstotalene. NOAAs introduksjon til romvær sier at geomagnetiske stormer generelt forekommer oftere nær solmaksimum, men at de også kan være vanlige i den avtakende fasen på grunn av høyhastighetsstrømmer i solvinden.
På hendelsesnivå påvirker hastigheten, retningen, tettheten og retningen på magnetfeltet i en koronal masseutkastning hvorvidt og hvor kraftig den forstyrrer jordas magnetosfære. NOAA påpeker at magnetfeltets retning ikke kan bestemmes før måling ved en overvåkingssatellitt, og at et felt rettet motsatt vei kan skape en større forstyrrelse. NOAAs forklaring av CME-er er en god grunn til ikke å tilskrive forskjellen i opptellinger fra ett år til et annet bare solsyklusens fase.
De fullstendige registreringene for 2024 og 2025 viser dermed ulike fordelinger av globale Kp-terskeloverskridelser. Her ligger 2025 foran når det gjelder dager og intervaller med Kp ≥5.0; 2024 ligger foran når det gjelder dager og intervaller med Kp ≥8.0, samt årsmaksimum.
Metoder, begrensninger og kildeinformasjon
Analysen brukte et øyeblikksbilde av det definitive GFZ JSON API, hentet 7. november 2026: /app/json/?start=1996-01-01T00:00:00Z&end=2025-12-31T23:59:59Z&index=Kp&status=def. Delmengdene for 2024 og 2025 inneholder henholdsvis 2 928 og 2 920 opprinnelige tretimersintervaller i UTC, begge med 100.0% dekning. En «kvalifiserende UTC-dag» betyr at minst ett av dagens åtte intervaller oppfylte den angitte numeriske terskelen. Det ble ikke beregnet eller brukt noe Kp-gjennomsnitt.
Kp er ikke-lineær og bør ikke behandles som en vanlig lineær skår og ukritisk gjennomsnittsberegnes. GFZs dokumentasjon anbefaler den lineære ap/Ap-familien framfor den historiske daglige Kp-summen for vitenskapelig aggregering per dag. Denne artikkelen holder seg derfor til tydelige terskeltall og det observerte årsmaksimumet.
Analysen bruker ingen regel for inndeling i stormhendelser: En forstyrrelse som strekker seg over flere intervaller, kan bidra med flere intervaller og mer enn én UTC-dag. Den inneholder ingen lokale observasjoner av nordlys, vær eller virkninger.
Kilde: Geomagnetic Kp index, GFZ Potsdam, DOI 10.5880/Kp.0001, CC BY 4.0, med kreditering av datasettet og Matzka et al. (2021) slik GFZ angir.
